Forbruker
Sunset

VERDEN FØR OG ETTER ELEKTRISKE LAMPER

DA LYSET KOM, BLE SPILLEREGLENE ENDRET

Rekk opp handa hvis du er mørkredd. De fleste av oss har på et eller annet tidspunkt lurt på hva som lusker i mørket: spøkelser, monstre, store edderkopper – velg og vrak. Heldigvis kan du slå på lyset, og umiddelbart fjerne alle skumle, imaginære nattemonstre. Men en gang i tiden var natten et uutgrunnelig bunnløst dyp, og enkelte grusomheter var litt for virkelige.

I middelalderen, da det ikke fantes gatelys, var folk redde for å gå ut om kvelden. Det fantes tyver, skurker og banditter overalt, og mørket fungerte som skjulested. I tillegg til at sjansen for å bli ranet alltid var til stede, fantes det også en risiko for å snuble over kvisthauger eller falle i elven.

Man var ikke akkurat trygg hjemme heller. Man pleide å skyve møblene inntil veggen før man la seg, slik at man ikke snublet i dem hvis man måtte stå opp midt på natten.

Man gikk til sengs når solen gikk ned, og man stod opp når solen stod opp. Man arbeidet, var sammen med andre og lekte i løpet av de timene det var lyst. Den store plasmaballen på himmelen styrte rett og slett folks liv.

FØRST KOM STEARINLYSENE

Da stearinlysene kom, ble natten forvandlet fra et veldig mørkt sted til et dystert sted. Hvis du åpner kjøleskapdøren i dag, møter du mer lys enn de fleste husholdninger kunne nytte seg av på 1700-tallet.

Det fantes ulike lys du kunne brenne. Talglys var laget av fettet til slaktede dyr, men de ga fra seg mye røyk og en fæl stank. Vokslys ga et mer stabilt lys, men kostet fire ganger så mye. Spermasettlys, som var laget av voks fra hodet til spermhval, brant dobbelt så bra, men kostet enda mer. De fattige klarte seg imidlertid med talglys – engsiv kuttet opp i remser og dekket med dyrefett.

Problemet med stearinlys var at de måtte hele tiden passes på. I tillegg utgjorde de en stor brannfare og førte til utallige dødsfall hvert år.

Snart beveget historien om menneskets lyskilder seg fra stearinlys til oljelamper. Oljelampene ga fra seg sterkere lys, og gjorde at folk ble mer sosiale om kveldene. De kunne spille selskapsspill, fortelle historier, utveksle sladder og ha gjester. Ulempen var at oljen var dyr, og oljelampene ble raskt skitne.

Gatene om natten

ET SAMFUNN I ENDRING

Gassbelysning, som ble introdusert tidlig på 1800-tallet, var en enestående løsning. Det tok ikke lang tid før populariteten hadde spredd seg. Byene kom til liv om kveldene, ettersom de gassdrevne gatelyktene gav folk trygghet til å bevege seg ut av hjemmene sine. Det er en grunn til at «natteliv» er et ord fra 1800-tallet. Middelklassen begynte plutselig å bruke kveldene til å titte i butikkvinduer, gå på teater og spise på restauranter.

Det er verdt å merke seg her at gassdrevne gatelys på denne tiden ga fra seg mindre lys enn en moderne 25 watts-pære. I motsetning til opplyste bygater i dag, var de også ganske spredt, og kastet fra seg lys i det fjerne som man måtte sikte seg inn mot.

Det var da elektrisk belysning ble introdusert, at verden virkelig lyste opp. Det elektriske lyset var umiddelbart, mektig og til syvende og sist uimotståelig. Og innen 1900 hadde elektrisk belysning blitt normen i byene.

Elektrisk lys har i mer enn et århundre lyst opp hjemmene, gatene og kontorene våre og gitt oss mer tid til arbeid og fornøyelser, for eksempel å gå på en internasjonal fotballkamp på et stadion eller få med den siste filmen på kino.

Køln

FRA SORG TIL GLEDE

For ikke lenge siden har vi også begynt å bruke lys til å transformere humøret vårt. De fleste mennesker lider av smådepresjoner i vintermånedene. For lite dagslys gjør oss medtatte, og gjør at vi føler oss deprimerte og trøtte. Det er mye mer alvorlig for de som lider av sesongavhengig depresjon (SAD), en psykologisk lidelse preget av depresjon, tretthet og noen ganger til og med selvmordstanker. Heldigvis kan 30 minutter foran en lysterapilampe gi personer som lider av SAD, et biologisk løft ved å påvirke produksjonen av melatonin og regulere døgnrytmen (den innebygde biologiske prosessen som svinger hver 24. time).

Alternativt, for de som vil lyse opp vintermånedene, hva med en tur til Hotwire (lys) Helios Bar i West Seattle? Kafeen har lyskasser, med stråler som simulerer sollys, som kvikker opp kundene ved å tilføre en ekstra dose lys til latten deres.

HISTORIENE I KORTE TREKK

Se alle belysningshistorier

Del siden på sosiale medier